 |
| Facebook 9. mars |
Hva ville Sylvi Listhaug med sitt Facebook-innlegg? Hun skrev at Arbeiderpartiet prioriterte rettighetene til terrorister foran nasjonens sikkerhet. Men handlet innlegget om terrorister? Er det derfor hun sitter smilende i havet av blomster hun har mottatt av sine tilhengere? (Se bildet nederst i denne teksten.)
På et tidspunkt på fredag hadde innlegget hvor hun takket for blomstene hun fikk 38 000 likes og mer enn 7000 kommentarer med støtte fra sympatisører og tilhengere. Handler dette om å ta det norske passet fra de kanskje tyve fremmedkrigerne som har dobbelt statsborgerskap uten at de får prøvd sin sak for norsk rett? Virkelig, er det dette det handler om? Var det derfor Listhaug nektet å be om unnskyldning? Og er det derfor hun omkranses av dette blomsterhavet?
Nei, det er det ikke. Dette handler om kampen om verdiene vårt samfunn bygger på. Listhaug skriver «terrorister» men mener flyktninger og innvandrere, og det vet hennes tilhengere. Det er derfor hun ikke gir seg. Det er derfor hun ikke vil be om unnskyldning. Justisministerposten gir henne talerstol for å fremme sitt verdisyn.
Listhaug vil verne om Norge for gruppen, for det etniske vi-et. Hun vil fylle «Ja, vi elsker dette landet» med en feiring av norsk kultur der generasjoner før henne snakket om blodet. Det er fra dette ståstedet hun ser Arbeiderpartiet som fanebærer for flyktninger og innvandrere på bekostning av nasjonen, den norske nasjonen. Og hun er ikke alene.
Under innsettingstalen snakket Donald Trump på kraftfullt og engasjert vis om å ta tilbake makten fra eliten og gi den tilbake til «the People». Folkebevegelsen ledet av Marine Le Pen, kjemper for den franske nasjonen slik at store deler av landets arbeiderklasse lytter. Brexit-forkjemperne ville ha et Storbritannia fritt for europeiske arbeidsmigranter, og fikk støtte fra flertallet av vanlige mennesker som så sitt livsgrunnlag truet. Nederlandske høyrepopulister ville frigjøre Nederland fra Islam, og i Tyskland og Sverige mobiliserer tradisjonalister sammen med grupper på ytre høyre fløy på effektivt vis mot arroganse og overtramp fra folk og partier i posisjon.
Listhaug er talskvinne i regjeringen for voksende grupper av nordmenn, og hun omkranses av Facebook-intellektuelle, bloggere og islamkritikere. Hun støttes av skarpe iakttakere som ser overgrep og interesse-samrøre i det etablerte Norge og som med Terje Tvedts akademiske arbeider reduserer det globale fellesskapet til en ideologi skapt av USAs utenrikspolitikk i etterkrigstiden. Det er her kampen står.
For dette handler ikke om at Arbeiderpartiet setter terrorister (les innvandrere) foran den norske nasjonen, dette handler om en kamp om å bygge vårt samfunn på verdier som er nedfelt i prinsipper som forplikter oss i forhold til alt liv rundt oss. Dette handler om samfunn bygget på prinsipper og ikke på gruppen. Menneskerettighetene er ikke en ideologi, det er et charter av rettigheter og plikter som forbinder oss med alle rundt oss og som gir oss forpliktelser – også ovenfor de som selv måtte svikte.
Dette er prinsipper som er kjempet frem av generasjoner før oss med personlige omkostninger det ikke er til å fatte. Det er kamper for kvinners rettigheter, for homofiles rettigheter, for barns rettigheter. Det er unge menneskers forsakelse da de dro for å delta i den spanske borgerkrigen i kampen mot fascismen. Det er Mahatma Gandhis ikke-voldelige frigjøringskamp overfor det britiske imperiet. Det er Churchills ledelse av kampen for den frie verdens overlevelse da alle andre sviktet i 1940. Det er de frivillige troppene som utgjorde første bølge av invasjonen under D-dagen i Normandie og som ofret livet i kampen for å gjeninnføre demokratisk styresett. Det er rettsoppgjøret i Nuremberg som klarere enn noen gang gjorde oss alle ansvarlig for våre handlinger ovenfor hele menneskeheten. Disse og mange, mange flere kamper opp igjennom, handler om det som også står på spill nå; skal vårt samfunn bygge på gruppen eller skal det bygge på vårt fellesskap med alle rundt oss?
Det er nok ikke tilfeldig at Sylvi Listhaugs Facebook-innlegg handlet om et forslag som skulle redusere terroristenes rettsbeskyttelse. De skulle kunne fratas sitt norske pass uten å få sin sak prøvet i rettsapparatet først. Forslaget er stoppet av stortingsflertallet. Men Listhaug kan fortsatt bruke sin statsrådsposisjon for et Norge som først og fremst skal verne om gruppen.
Det handler om verdiene vårt samfunn skal bygge på: Skal verdiene våre reflektere det norske etniske Vi-et, eller skal verdiene forplikte oss i forhold til alt liv rundt oss. Hva slags samfunn vil vi ha?
 |
| Facebook 16 mars |
