fredag 13. januar 2012

Skulle jeg latt være å intervjue Sandra? (bidrag i ny bok)

Kanskje skulle jeg ikke ha intervjuet Sandra? Sandra var 11 år. Hun fortalte at hun ble ertet på skolen fordi hun fikk hjelp fra en kristen organisasjon – enda, som hun påpekte, det gjorde hun jo ikke. Sannheten er at det var Lena, moren til Sandra, som fikk hjelp derfra. Hun fikk ting som Sandra kunne bruke. Og ut fra det Sandra fortalte, var det tydelig at informasjon om dette nådde fram til Sandras venner på skolen. Det hjalp ikke at Sandra hadde det samme som de andre, alle visste likevel at Sandra ikke var som alle andre.

Samtalen med Sandra lærte meg om barnefattigdom, men samtidig må jeg stille meg det ubehagelige spørsmålet om hvilke kostnader min læring påførte Sandra.


Boken finnes her: Gyldendal-Akademisk

torsdag 12. januar 2012

Jeg og Statoil, vi har skylden når lufta forurenses

Aftenposten gjengir i dag statistikk for måling av nitrogendioksyd i lufta fra en rekke målestasjoner fra 2007 og fram til 2011. Statistikken viser at det ikke er lurt å bosette seg nær målestasjonen på Bygdø. Den viser dessuten at uansett hvilke målestasjon vi snakker om så har situasjonen forverret seg. På alle stasjonene ligger nivået i 2011 over akseptabel grenseverdi. 


Det er min skyld. Jeg har 142 km hjemmefra til jobben. Husholdet har to biler. Begge bilene kjører svært mange kilometer hvert år. De bruker diesel. Bilene forurenser.

Det er din skyld også. De siste ti årene har vi alle skiftet ut bensinbilene våre og kjøpt dieselbiler i stedet.

Men det er også statens skyld. Fellesskapet vårt ville ha oss alle til å kjøre diesel og gjorde avgiftene lavere om vi valgte slike biler.

Nå finnes det løsninger.

Vi kan stoppe (mye av) luftforurensningen. Vi kan erstatte dieselbilen med elektrisk bil. Slike biler bringer vannkraften vår ut på veiene. Og de lager ikke noen luftforurensning. Flott. Før var slike biler forbeholdt DINKS. Double-Income-No-Kids. De hadde bare to seter. Nå ser de ut som en Golf, har fem seter og du får plass til hele lørdagshandelen i bagasjerommet.

Det er bare en liten ulempe.

Elektriske biler kan ikke kjøre mange kilometerne før de må få påfyll. Min dieselbil kan kjøre 1000 km mellom hver gang den må fylles opp. Når broren min om vinteren inviterer hele familien på tur i den elektriske bilen så kan ikke turen være på mer enn 100 km. Da må han til en ladestasjon. 

Statoil har ikke ladestasjoner.

Jeg kjører hovedveien til sørlandet på vei til jobben. Jeg kjører E18 fra Drammen til Porsgrunn. Den turen kan ikke broren min kjøre i sin elektriske bil. For da må han stoppe underveis og lade opp bilen sin. Og det kan han ikke. I et hvert fall ikke på noen av de stedene langs E18 hvor vi med dieselbilene våre stopper og tanker opp. For Statoil har ikke noen elektrisk ladestasjon. Ikke Shell heller og heller ikke Esso.