Gjør som Aftenposten (og våre folkevalgte) - støtt Apple!

Aftenposten kommer i dag i ny layout for alle sine elektroniske utgaver. Digitalredaktør Skjalg Engebø forteller at www.aftenposten.no får "ny drakt". Og det stopper ikke der. Engebø skriver at oppdateringen innebærer forbedringer for mobilbrukere som leser avisen på sin mobiltelefon og også for de som leser avisen på nettbrett. Disse forbedringene vil bli presentert neste mandag. Flott!

Det er bare en bitteliten hake ved det hele. Du må bare passe på at mobiltelefonen og nettbrettet du ønsker å bruke er produsert av Apple. Men det betyr da ingen ting? Alle bør jo kjøpe seg en iPHONE og en IPAD??

Våre folkevalgte har jo nettopp fått hver sitt nettbrett fra Apple. Så hvorfor ikke vi andre også?

Om jeg forstår det rett så var det en oppfatning skaperen av Apple, Steven Jobs, også ville ha støttet helhjertet. Hans biograf, Walter Isaacson, skriver at Jobs oppfattet Googles operativsystem Android som et tyveri av Apples eget. Det er sikkert grunnen til at Apple forsøker å hindre Samsung fra å lansere sitt siste androidbaserte nettbrett.

Eller er det at Apple er i ferd med å miste markedsandeler? I følge www.dailytech.com kjøper 28 % av amerikanske mobiltelefonkunder iPHONE fra Apple, samtidig kjøper hele 56 % androidbaserte mobiltelefoner. Det hjalp ikke at de lanserte en ny versjon av IPHONE heller. Det selges fortsatt nesten tre androidbaserte mobiltelefoner for hver IPHONE.

Heller ikke IPAD er helt alene på markedet for nettbrett, selv om Apple gjør hva de kan for å stoppe Samsung. Det vil norske kunder merke. I begynnelsen av november lanserer Huawei sin MEDIAPAD på Elkjøp til omtrent halve prisen av hva en tilsvarende IPAD koster. Det vil være et nettbrett med den nyeste teknologien og med porter for tilkobling av alle tenkelige eksterne enheter. En verdig konkurrent altså. Og hvilket operativsystem har Huawei valgt? Apple kanskje? Nei, det går jo ikke. Apple er jo en monopolbedrift. Skal du ha Apple, må du gå til Apple. Sånn er det bare. Nei, Huawei har valgt Android.

Bare så synd da, at Aftenposten ikke lar deg bruke androidbaserte mobiltelefoner eller androidbaserte nettbrett. Men selvfølgelig er det jo også slik at vi ikke må lese Aftenposten. Selv om de har fått en flott ny layout.


---
Her finnes mer om forholdet mellom Apple og Android på det nordiske markedet: www.amobil.no - android vokser seg stor i norden

Her finnes et av mange eksempler på at Mediakonsernet Schibsted ser nettbrett som et annet ord for IPAD: www.vg.no - Verdens beste på iPad!

Her finnes all informasjon om Aftenpostens satsing på nettbrett (unnskyld - IPAD): www.aftenposten.no - Aftenposten for iPad

Her er mer informasjon om Huaweis nye nettbrett MEDIAPAD: www.dinside.no huawei lanserer rimelig mediapad

Innledningsforedrag, seminar om unge og eldre i Telemark 2011

Eldre på bekostning av de unge?

Det er tittelen jeg har valgt for denne innledningen. Ønsker jeg med den tittelen å gi de gamle skylda for alt de unge ikke får? Slettes ikke. Egentlig er det jo en uting å stille svake grupper opp mot hverandre. Svake grupper? Ja i det minste i fordeling av fellesskapets ressurser er de begge det. Svake grupper. Fordi begge befinner seg i livsfaser hvor de med nødvendighet må få mer enn de yter. Det er likevel ikke helt uvanlig at eldre og unge stilles opp mot hverandre på denne måten. Og nå om dagen er det kanskje slik at fokus er på hva de eldre får på bekostning av de unge, eller kanskje helst hva de tar fra de unge. Eller enda verre: Eldre som ikke bryr seg om de unge.

 

Les hele foredraget her: Innledningsforedrag 27 september 2011 (pdf-fil)

 

Her er link til seminarprogrammet: http://www.hit.no/Forskningsdagene-2011

Kåseri, forskerkafé, Kafé-K, Porsgrunn, 28 sept. 2011

Gangstere i Grenland. Det er tittelen på mitt innlegg. Og den tittelen var ikke min ide. Men den sitter godt og jeg takket straks ja da jeg fikk forespørsel om å si noe på tema. Jeg sa ja, enda jeg aldri har møtt en eneste Gangster i Grenland.

Jeg husker godt første gang jeg møtte en ung mann som fortalte meg at han var Gangster. Han sa det slik. “Geir, du sitter nå ovenfor en Gangster.” Det er fjorten år siden. Seinhøsten 1997. Uttalelsen kom som lyn fra klar himmel. Det er derfor jeg husker det så godt. Jeg er sosialantropolog. Sånne som meg skal jo egentlig være i jungelen og studere slektskapssystemer og hagebruk blant regnskogsfolk. Det har ikke jeg fått til. (Ikke ennå.) Men dette var like spennende. Jeg satt foran en lys levende Gangster.

Hvorfor er det så spennende med Gangstere, egentlig?

Les hele foredraget her: Foredraget Gangstere i Grenland (pdf-fil)

Et eksempel på misbruk av Holocaust

Vi mottar alle eposter som oppfordrer oss til å sende innholdet videre til de som står på våre kontaktlister. Noen av disse er uskyldige. Andre er det ikke. Uansett, jeg sender svært sjelden slike eposter videre. For et års tid siden fikk jeg en epost med en powerpoint jeg likevel følte jeg måtte sende videre. Så det gjorde jeg. Powerpointen’en ligger vedlagt. Men før du bestemmer deg for å laste den ned, ber jeg deg lese resten av dette innlegget.

Det er ikke vanskelig å sympatisere med hovedbudskapet i den powerpointen jeg la ut. Vi må ikke glemme holocaust. Men det fritar oss ikke for å være kritiske når vi gjør sammenligninger mellom folkemordet og forhold som finner sted i vår egen samtid. Forfatteren av powerpointen referer til en endring i britisk skolepolitikk hvor hensynet til muslimske elever har ført til en beslutning om å fjerne historien om Holocaust fra pensum. At folkemordet skulle fjernes fra vår almenndannelse er jo alarmerende. Og gjør at det ekstra viktig at de sterke bildene som gjengis spres til flest mulig.

Det er bare en hake ved dette. Min gode venn, Gustav Smedal, gjorde meg oppmerksom på at britisk skolepolitikk aldri er blitt endret på denne måten! De aller fleste unge briter, på samme måte som skolebarn over hele verden, blir igjennom grunnskoleundervisningen kjent med dette ufattbare folkemordet. Slik generasjon etter generasjon med skolebarn har gjort det etter andre verdenskrig.

 Det finnes enkelte skoler i Storbritannia som har valgt å unnlate å undervise i historien om Holocaust. Det er svært kritikkverdig. Men powerpointforfatteren bommer når forfatteren begrunner sitt budskap i at hele Storbritannia er i ferd med å la Holocaust bli glemt og enda verre blir det når vi forstår hva som er forfatterens hovedanliggende: Muslimene. Det er på grunn av Islam at Storbritannia har glemt Holocaust. Fordi Islam fornekter vår historie ber forfatteren oss ikke glemme bildene. Hva er det forfatteren av powerpointen gjør da?

Det er ille at det politiske regimet i Iran målbærer påstander om at "Holocaust har aldri funnet sted" eller at enkeltskoler i Storbritannia lar være å undervise om konsentrasjonsleirene og dødsovnene for på den måten ikke å støte sine muslimske elever. Det er ille og det må ikke godtas. Vi må ikke glemme.

Men powerpointforfatteren ber oss gjøre mer enn ikke å glemme. Forfatteren ber oss ikke glemme fordi de andre glemmer. Gir de uhyrlige holdningene til noen muslimer oss rett til til å gjøre alle muslimer til Holocaustfornektere? Hvilken forvaltning av arven fra konsentrasjonsleirene bærer en slik bruk av minnet bud om? Har forfatteren glemt at ved å systematisk utrydde de andre så utryddet Holocaust det menneskelige ved utrydderne?

Ved å forvalte minnet slik at vi står i konflikt med de andre så er det fare for at minnet bidrar til å holde ved like en tradisjon som binder oss til utrydderne og ikke de utryddede. Ønsker vi det?

 En mye mer krevende øvelse minnet fra dødsleierene kan brukes til i dag er å holde det opp i forhold til din og min hverdag. Per Egil Hegge skrev for en tid tilbake i Aftenposten at de danske reglene for innvandring er blitt innskerpet atten ganger i løpet av de siste ni årene. Norsk innvandringspolitikk er ikke mye bedre. Det er ikke snakk om etnisk rensing. Og det er ingen likvidasjoner. Men politikken holder de andre ute. Politikken verner den velstand som generasjoner før oss har skapt slik at vi skal få del i den. Kanskje må vi ha en slik politikk. Men Holocaust minner oss hver dag om at du og jeg må forvalte den politikken slik at den ikke endre opp som en videreføring av det mørkeste i vår historie.

Her er en link som viser at ideen om at læreplanene i Storbritannia ikke lengre inkluderer undervisning i Holocaust er feil: http://wiki.answers.com/Q/​When_was_the_urban_legend_​that_Britain_removed_the_H​olocaust_from_the_school_c​urriculum_started

Her kan den manipulerte Holocaust-powerpointen lastes ned: http://dl.dropbox.com/u/15482752/Haux%20-%20Ikke%20Glem.ppt

Apple og jula (fra 6. desember 2010)

 Snart er det jul. Minstejenta ønsker seg IPOD. Størstejenta ønsker seg IPAD. Og det mumles på soveværelse om hva prisen egentlig er på IPHONE. Nei, jeg skal ikke komme med noen oppdatering om familielivet. Dette dreier seg om APPLE og jula.

Året var 1990. Høyskoledata gjorde det umulige. De skapte merverdi på Blindern. Mens Microsoft forsatt var MS DOS og ikke riktig hadde fått til noe grafisk, tok Høyskoledata astronomiske priser for EPLENE sine: MAC. Vi som ikke blakka oss på de stilige hvite boksene med eplelogoen nøyde oss med Word Perfect 4.2 på maskiner som kostet en brøkdel: IBM-kloner. Grå kjedelige bokser. Du kunne bygge dem selv. Bare de ble ble bygd etter standarden satt av operativsystemet MS DOS.

Ti år seinere skulle jeg hjelpe svigerinna mi. Hennes APPLE hadde defekt modem. Det var da vi fikk internett over telefonlinja. Nå er det omvendt. MACWORLD (høyskoledata var liksom sååå nittende århundre) skulle ha nøyaktig ti ganger så mye for det som et tilsvarende modem for en pc kostet. Og det var ikke snakk om at jeg kunne montere det for henne selv. Og dermed spare noen kroner.

Omtrent på den tiden oppdaget jeg MP3 og fildelingstjenesten Napster. Vidunderlige nye verden. Ti CDer fikk plass på én. Og enda viktigere; musikken ble lett å dele med andre over den smale telefonlinja vi fikk internett på. Til slutt tror jeg jeg hadde alle tenkelige og utenkelige opptak gjort av Bruce Springsteens konserter over hele verden. Bootlegs ble aldri det samme igjen. Jeg fikk min første MP3spiller. All verdens musikk strømmet inn på min pc og ble plassert i en liten fyrstikkeske av en musikkavspiller. Bare synd at spilleren spiste batterier. Men nå er det som om vi har glemt det åpne filformatet MP3. Min datter vil ikke ha noen MP3spiller. Aller øverst på hennes ønskeliste har hun skrevet IPOD. Griselekre designsmykker som spiller APPLEs eget lukkede filformat og som binder henne til APPLEs musikkbutikk. Og det stopper ikke der.

Nå lager alle norske mediehus en lesebrettversjon av sin avis. VG er alt klare, Nordlys også. Dessverre vil ikke VGs lesebrettavis være mulig å lese av avislesere som velger Samsungs lesebrett. De norske lesebrettavisene vil alle være skreddersydd for IPAD. Samsungs lesebrett bygger på det åpne operativsystemet Android. Flere andre produsenter har lovet lesebrett med Android. IPAD er APPLE. Ingen andre produsenter vil noen gang få tilgang til å bruke APPLEs operativsystem. Og det er det systemet våre aviser tar hensyn til når de lager sine lesebrettversjoner. IPAD vil enda en gang gjøre det APPLE alltid har vært gode på. IPAD vil binde brukerne til seg slik at det eneste valget de til slutt har igjen er å velge mellom fortsatt å bruke IPAD eller å la det være. Slik skapes avhengighet. APPLE er teknologibedriftenes beste forsøk på å skape heroin – uten å måtte gå veien om opium. Og det er norske aviser med på.

Ingen kan hindre norske aviser fra å gjøre sine lesebrettaviser til IPADprodukter. Mye verre er det at jeg ikke kan gjøre noe med minstejenta mi heller. Hun kommer til å få sin IPOD. Snart er det jul.