Kanskje skulle jeg ikke ha intervjuet Sandra? Sandra var 11 år.
Hun fortalte at hun ble ertet på skolen fordi hun fikk hjelp fra en kristen
organisasjon – enda, som hun påpekte, det gjorde hun jo ikke. Sannheten er at det
var Lena, moren til Sandra, som fikk hjelp derfra. Hun fikk ting som Sandra
kunne bruke. Og ut fra det Sandra fortalte, var det tydelig at informasjon om
dette nådde fram til Sandras venner på skolen. Det hjalp ikke at Sandra hadde
det samme som de andre, alle visste likevel at Sandra ikke
var som alle andre.
Samtalen med Sandra lærte meg om barnefattigdom, men samtidig må
jeg stille meg det ubehagelige spørsmålet om hvilke kostnader min læring
påførte Sandra.
Boken finnes her: Gyldendal-Akademisk
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar