søndag 2. oktober 2011

Et eksempel på misbruk av Holocaust

Vi mottar alle eposter som oppfordrer oss til å sende innholdet videre til de som står på våre kontaktlister. Noen av disse er uskyldige. Andre er det ikke. Uansett, jeg sender svært sjelden slike eposter videre. For et års tid siden fikk jeg en epost med en powerpoint jeg likevel følte jeg måtte sende videre. Så det gjorde jeg. Powerpointen’en ligger vedlagt. Men før du bestemmer deg for å laste den ned, ber jeg deg lese resten av dette innlegget.
Det er ikke vanskelig å sympatisere med hovedbudskapet i den powerpointen jeg la ut. Vi må ikke glemme holocaust. Men det fritar oss ikke for å være kritiske når vi gjør sammenligninger mellom folkemordet og forhold som finner sted i vår egen samtid. Forfatteren av powerpointen referer til en endring i britisk skolepolitikk hvor hensynet til muslimske elever har ført til en beslutning om å fjerne historien om Holocaust fra pensum. At folkemordet skulle fjernes fra vår almenndannelse er jo alarmerende. Og gjør at det ekstra viktig at de sterke bildene som gjengis spres til flest mulig.
Det er bare en hake ved dette. Min gode venn, Gustav Smedal, gjorde meg oppmerksom på at britisk skolepolitikk aldri er blitt endret på denne måten! De aller fleste unge briter, på samme måte som skolebarn over hele verden, blir igjennom grunnskoleundervisningen kjent med dette ufattbare folkemordet. Slik generasjon etter generasjon med skolebarn har gjort det etter andre verdenskrig.
 Det finnes enkelte skoler i Storbritannia som har valgt å unnlate å undervise i historien om Holocaust. Det er svært kritikkverdig. Men powerpointforfatteren bommer når forfatteren begrunner sitt budskap i at hele Storbritannia er i ferd med å la Holocaust bli glemt og enda verre blir det når vi forstår hva som er forfatterens hovedanliggende: Muslimene. Det er på grunn av Islam at Storbritannia har glemt Holocaust. Fordi Islam fornekter vår historie ber forfatteren oss ikke glemme bildene. Hva er det forfatteren av powerpointen gjør da?
Det er ille at det politiske regimet i Iran målbærer påstander om at "Holocaust har aldri funnet sted" eller at enkeltskoler i Storbritannia lar være å undervise om konsentrasjonsleirene og dødsovnene for på den måten ikke å støte sine muslimske elever. Det er ille og det må ikke godtas. Vi må ikke glemme.
Men powerpointforfatteren ber oss gjøre mer enn ikke å glemme. Forfatteren ber oss ikke glemme fordi de andre glemmer. Gir de uhyrlige holdningene til noen muslimer oss rett til til å gjøre alle muslimer til Holocaustfornektere? Hvilken forvaltning av arven fra konsentrasjonsleirene bærer en slik bruk av minnet bud om? Har forfatteren glemt at ved å systematisk utrydde de andre så utryddet Holocaust det menneskelige ved utrydderne?
Ved å forvalte minnet slik at vi står i konflikt med de andre så er det fare for at minnet bidrar til å holde ved like en tradisjon som binder oss til utrydderne og ikke de utryddede. Ønsker vi det?
 En mye mer krevende øvelse minnet fra dødsleierene kan brukes til i dag er å holde det opp i forhold til din og min hverdag. Per Egil Hegge skrev for en tid tilbake i Aftenposten at de danske reglene for innvandring er blitt innskerpet atten ganger i løpet av de siste ni årene. Norsk innvandringspolitikk er ikke mye bedre. Det er ikke snakk om etnisk rensing. Og det er ingen likvidasjoner. Men politikken holder de andre ute. Politikken verner den velstand som generasjoner før oss har skapt slik at vi skal få del i den. Kanskje må vi ha en slik politikk. Men Holocaust minner oss hver dag om at du og jeg må forvalte den politikken slik at den ikke endre opp som en videreføring av det mørkeste i vår historie.
Her er en link som viser at ideen om at læreplanene i Storbritannia ikke lengre inkluderer undervisning i Holocaust er feil: http://wiki.answers.com/Q/​When_was_the_urban_legend_​that_Britain_removed_the_H​olocaust_from_the_school_c​urriculum_started
Her kan den manipulerte Holocaust-powerpointen lastes ned: http://dl.dropbox.com/u/15482752/Haux%20-%20Ikke%20Glem.ppt

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar