Doper norske toppidrettsutøvere seg?

I dag avslørte den tidligere sykkelproffen Steffen Kjærgaard at han brukte doping. Inggard Lereim som har vært sentral i arbeidet mot doping omtaler saken som den største dopingskandalen noen sinne i norsk idrett. Kjærgaard innrømmer å ha brukt doping etter at han forlot norsk amatørsykling til fordel for en karriere som profesjonell syklist utenlands.  

Dopingsaken er et skolebokeksempel i grunnleggende sosiologi. Enkelt-mennesker endrer selv sine mest grunnleggende oppfatninger og over-bevisninger når de inngår i nye kollektiver som har helt andre spille-regler og verdier enn de kollektivene de tidligere var del av. 

Det betyr at om internasjonalt doping-arbeid skal fungere må det fjerne doping som et kollektivt fenomen. En Alberto Contador som doper seg har ingen sjanse om alle rundt ham ser på doping som kriminelt, mens han forblir en helt om de ikke bryr seg. Og kanskje er det dette som skjer nå, at det internasjonale dopingarbeidet fører til at doping ikke lengre bare dreier seg om å ikke bli avslørt men om ikke å begå urett. 

Det er av samme grunn at vi kan ha fortsatt tillit til at norske toppidrettsutøvere er rene. Ganske enkelt fordi Marit Bjørgen og Petter Northug gjør karriere innenfor nasjonale kollektiver hvor doping ER kriminalitet. Ja, selv de nærmeste kollektivene deres - tilsvarende den profesjonelle sykkelklubben US Postal team - ser det slik. Slik tror jeg ikke det har vært med Eddy Merckx, Lance Armstrong eller Alberto Contador. Deres nærmeste kolleger og støtteapparat har ikke fordømt preparatbruken men sett på det som konkurransefordeler du enten har eller ikke har. Og da bør du ha det. 

Vi har lov å håpe at Antidoping Norge som nå igangsetter en undersøkelse frifinner de norske sykkelheltene som er aktive i dag. Fordi vi må håpe at hele sykkelmiljøet vårt deler de samme spilleregler og verdier som resten av Idretts-Norge.

PostScript:

Flere modige enkeltpersoner har tatt belastningen med å stå fram om doping mens resten av miljøet forholdt seg tause. Her er en slik historie: Emma O'Reillys historie

Partydop og ungdomskultur - 10 år etter

Innlegg på konferansen: 

Unge i risikosonen - forebygging og tiltak som fungerer

Her er link til: PDF av foredraget 

Forskning på fattigdom i Telemark

Hvorfor er Bærum rikt og Kragerø fattig? Reproduserer små lokalsamfunn sosial ulikhet?

Working Paper, Innlegg FoU barn og unge gruppemøte 22 februar 2012 om ungdom, marginalisering og lokalsamfunn

  

Det er store forskjeller i kommune-Norge, der hvor jeg bor må skolene erstatte knuste vindusruter med papp fordi det ikke finnes penger på årets vedlikeholdsbudsjett til å sette inn nye glass. Det må de vente med til neste år. Noen kommuner er rike mens andre er fattige, men hva betyr det?  

Bærum er rikt og Kragerø sliter. Det blir synlig hver sommer. Og det er ikke bare Kragerø som sliter. Kommunene over hele landet står overfor store utfordringer. Eldrebølgen er alt over oss. Det blir flere og flere eldre som stiller store krav til offentlige velferdstjenester i årene som kommer, samtidig som det blir færre yrkesaktive til å bære kostnadene disse tjenestene vil koste. Men det er ikke kommuneplanleggernes vanskelige veivalg som opptar meg.

Jeg er opptatt av at alle unge mennesker som vokser opp i dag, vokser opp i bestemte lokalsamfunn. Hva betyr lokalsamfunnet for deres oppvekst?

Jeg er ikke opptatt av det store flertallet av unge som vokser opp. De har det bra. Skiensundersøkelsen viser at aldri har så mange rapportert at de trives på skolen. I 1997 sa 80 % av skoleelevene på ungdomsskoletrinnet at de trivdes på skolen. I 2011 var det hele 92 % som svarte det samme.

Jeg er opptatt av de få. 

Link til hele foredraget: Hvorfor er Bærum rikt og Kragerø fattig? (PDF - endret 23.02.2012)

Skulle jeg latt være å intervjue Sandra? (bidrag i ny bok)

Kanskje skulle jeg ikke ha intervjuet Sandra? Sandra var 11 år. Hun fortalte at hun ble ertet på skolen fordi hun fikk hjelp fra en kristen organisasjon – enda, som hun påpekte, det gjorde hun jo ikke. Sannheten er at det var Lena, moren til Sandra, som fikk hjelp derfra. Hun fikk ting som Sandra kunne bruke. Og ut fra det Sandra fortalte, var det tydelig at informasjon om dette nådde fram til Sandras venner på skolen. Det hjalp ikke at Sandra hadde det samme som de andre, alle visste likevel at Sandra ikke var som alle andre.

Samtalen med Sandra lærte meg om barnefattigdom, men samtidig må jeg stille meg det ubehagelige spørsmålet om hvilke kostnader min læring påførte Sandra.

Boken finnes her: Gyldendal-Akademisk

Jeg og Statoil, vi har skylden når lufta forurenses

Aftenposten gjengir i dag statistikk for måling av nitrogendioksyd i lufta fra en rekke målestasjoner fra 2007 og fram til 2011. Statistikken viser at det ikke er lurt å bosette seg nær målestasjonen på Bygdø. Den viser dessuten at uansett hvilke målestasjon vi snakker om så har situasjonen forverret seg. På alle stasjonene ligger nivået i 2011 over akseptabel grenseverdi. 

Det er min skyld. Jeg har 142 km hjemmefra til jobben. Husholdet har to biler. Begge bilene kjører svært mange kilometer hvert år. De bruker diesel. Bilene forurenser.

Det er din skyld også. De siste ti årene har vi alle skiftet ut bensinbilene våre og kjøpt dieselbiler i stedet.

Men det er også statens skyld. Fellesskapet vårt ville ha oss alle til å kjøre diesel og gjorde avgiftene lavere om vi valgte slike biler.

Nå finnes det løsninger.

Vi kan stoppe (mye av) luftforurensningen. Vi kan erstatte dieselbilen med elektrisk bil. Slike biler bringer vannkraften vår ut på veiene. Og de lager ikke noen luftforurensning. Flott. Før var slike biler forbeholdt DINKS. Double-Income-No-Kids. De hadde bare to seter. Nå ser de ut som en Golf, har fem seter og du får plass til hele lørdagshandelen i bagasjerommet.

Det er bare en liten ulempe.

Elektriske biler kan ikke kjøre mange kilometerne før de må få påfyll. Min dieselbil kan kjøre 1000 km mellom hver gang den må fylles opp. Når broren min om vinteren inviterer hele familien på tur i den elektriske bilen så kan ikke turen være på mer enn 100 km. Da må han til en ladestasjon. 

Statoil har ikke ladestasjoner.

Jeg kjører hovedveien til sørlandet på vei til jobben. Jeg kjører E18 fra Drammen til Porsgrunn. Den turen kan ikke broren min kjøre i sin elektriske bil. For da må han stoppe underveis og lade opp bilen sin. Og det kan han ikke. I et hvert fall ikke på noen av de stedene langs E18 hvor vi med dieselbilene våre stopper og tanker opp. For Statoil har ikke noen elektrisk ladestasjon. Ikke Shell heller og heller ikke Esso.

Aftenpostens artikkel om luftforurensning

Partydop og ungdomskultur - 10 år etter

I 2002 skrev Viggo Vestel, Ingeborg Rossow og jeg NOVA-rapporten "Partydop og ungdomskultur". Vi stilte spørsmål om ikke etablerte sannheter måtte revideres. Var det slik at ungdoms narkotikabruk bare hadde med det å ha belastet bakgrunn å gjøre? Vi foreslo i stedet at unges rusmiddelbruk måtte forstås som del av ungdomskulturelle stilpakker.

Vi skrev rapporten mot et bakteppe hvor nye rusmidler som Ecstasy og GHB var blitt del av mange unges hverdag. Eminem sto på scenen i et fullsatt Oslo Spektrum og lot som han "droppet" en Ecstasy-tablett og jeg fikk en historie fra en informant om hvordan de to guttene hans gikk i medisinskapet og ikke i barskapet for å finne noe de kunne ruse seg på.

I dag er det knapt noen unge som rapporterer om ecstasybruk. Det er mye mindre bruk av hasj og marihuana, ja også når det gjelder alkohol, sier unge at de drikker mye mindre enn hva tidligere generasjoner har gjort.

Hvor godt var svaret vi ga for ti år siden? Jeg ser fram til anledningen til å reflektere over perspektivene fra den gang i lys av det ungdomslandskapet vi står overfor i dag.

---

Her er en link til programmet for seminaret 21. og 22. mars 2012: Unge i risikosonen

Gjør som Aftenposten (og våre folkevalgte) - støtt Apple!

Aftenposten kommer i dag i ny layout for alle sine elektroniske utgaver. Digitalredaktør Skjalg Engebø forteller at www.aftenposten.no får "ny drakt". Og det stopper ikke der. Engebø skriver at oppdateringen innebærer forbedringer for mobilbrukere som leser avisen på sin mobiltelefon og også for de som leser avisen på nettbrett. Disse forbedringene vil bli presentert neste mandag. Flott!

Det er bare en bitteliten hake ved det hele. Du må bare passe på at mobiltelefonen og nettbrettet du ønsker å bruke er produsert av Apple. Men det betyr da ingen ting? Alle bør jo kjøpe seg en iPHONE og en IPAD??

Våre folkevalgte har jo nettopp fått hver sitt nettbrett fra Apple. Så hvorfor ikke vi andre også?

Om jeg forstår det rett så var det en oppfatning skaperen av Apple, Steven Jobs, også ville ha støttet helhjertet. Hans biograf, Walter Isaacson, skriver at Jobs oppfattet Googles operativsystem Android som et tyveri av Apples eget. Det er sikkert grunnen til at Apple forsøker å hindre Samsung fra å lansere sitt siste androidbaserte nettbrett.

Eller er det at Apple er i ferd med å miste markedsandeler? I følge www.dailytech.com kjøper 28 % av amerikanske mobiltelefonkunder iPHONE fra Apple, samtidig kjøper hele 56 % androidbaserte mobiltelefoner. Det hjalp ikke at de lanserte en ny versjon av IPHONE heller. Det selges fortsatt nesten tre androidbaserte mobiltelefoner for hver IPHONE.

Heller ikke IPAD er helt alene på markedet for nettbrett, selv om Apple gjør hva de kan for å stoppe Samsung. Det vil norske kunder merke. I begynnelsen av november lanserer Huawei sin MEDIAPAD på Elkjøp til omtrent halve prisen av hva en tilsvarende IPAD koster. Det vil være et nettbrett med den nyeste teknologien og med porter for tilkobling av alle tenkelige eksterne enheter. En verdig konkurrent altså. Og hvilket operativsystem har Huawei valgt? Apple kanskje? Nei, det går jo ikke. Apple er jo en monopolbedrift. Skal du ha Apple, må du gå til Apple. Sånn er det bare. Nei, Huawei har valgt Android.

Bare så synd da, at Aftenposten ikke lar deg bruke androidbaserte mobiltelefoner eller androidbaserte nettbrett. Men selvfølgelig er det jo også slik at vi ikke må lese Aftenposten. Selv om de har fått en flott ny layout.


---
Her finnes mer om forholdet mellom Apple og Android på det nordiske markedet: www.amobil.no - android vokser seg stor i norden

Her finnes et av mange eksempler på at Mediakonsernet Schibsted ser nettbrett som et annet ord for IPAD: www.vg.no - Verdens beste på iPad!

Her finnes all informasjon om Aftenpostens satsing på nettbrett (unnskyld - IPAD): www.aftenposten.no - Aftenposten for iPad

Her er mer informasjon om Huaweis nye nettbrett MEDIAPAD: www.dinside.no huawei lanserer rimelig mediapad

Innledningsforedrag, seminar om unge og eldre i Telemark 2011

Eldre på bekostning av de unge?

Det er tittelen jeg har valgt for denne innledningen. Ønsker jeg med den tittelen å gi de gamle skylda for alt de unge ikke får? Slettes ikke. Egentlig er det jo en uting å stille svake grupper opp mot hverandre. Svake grupper? Ja i det minste i fordeling av fellesskapets ressurser er de begge det. Svake grupper. Fordi begge befinner seg i livsfaser hvor de med nødvendighet må få mer enn de yter. Det er likevel ikke helt uvanlig at eldre og unge stilles opp mot hverandre på denne måten. Og nå om dagen er det kanskje slik at fokus er på hva de eldre får på bekostning av de unge, eller kanskje helst hva de tar fra de unge. Eller enda verre: Eldre som ikke bryr seg om de unge.

 

Les hele foredraget her: Innledningsforedrag 27 september 2011 (pdf-fil)

 

Her er link til seminarprogrammet: http://www.hit.no/Forskningsdagene-2011

Kåseri, forskerkafé, Kafé-K, Porsgrunn, 28 sept. 2011

Gangstere i Grenland. Det er tittelen på mitt innlegg. Og den tittelen var ikke min ide. Men den sitter godt og jeg takket straks ja da jeg fikk forespørsel om å si noe på tema. Jeg sa ja, enda jeg aldri har møtt en eneste Gangster i Grenland.

Jeg husker godt første gang jeg møtte en ung mann som fortalte meg at han var Gangster. Han sa det slik. “Geir, du sitter nå ovenfor en Gangster.” Det er fjorten år siden. Seinhøsten 1997. Uttalelsen kom som lyn fra klar himmel. Det er derfor jeg husker det så godt. Jeg er sosialantropolog. Sånne som meg skal jo egentlig være i jungelen og studere slektskapssystemer og hagebruk blant regnskogsfolk. Det har ikke jeg fått til. (Ikke ennå.) Men dette var like spennende. Jeg satt foran en lys levende Gangster.

Hvorfor er det så spennende med Gangstere, egentlig?

Les hele foredraget her: Foredraget Gangstere i Grenland (pdf-fil)

Et eksempel på misbruk av Holocaust

Vi mottar alle eposter som oppfordrer oss til å sende innholdet videre til de som står på våre kontaktlister. Noen av disse er uskyldige. Andre er det ikke. Uansett, jeg sender svært sjelden slike eposter videre. For et års tid siden fikk jeg en epost med en powerpoint jeg likevel følte jeg måtte sende videre. Så det gjorde jeg. Powerpointen’en ligger vedlagt. Men før du bestemmer deg for å laste den ned, ber jeg deg lese resten av dette innlegget.

Det er ikke vanskelig å sympatisere med hovedbudskapet i den powerpointen jeg la ut. Vi må ikke glemme holocaust. Men det fritar oss ikke for å være kritiske når vi gjør sammenligninger mellom folkemordet og forhold som finner sted i vår egen samtid. Forfatteren av powerpointen referer til en endring i britisk skolepolitikk hvor hensynet til muslimske elever har ført til en beslutning om å fjerne historien om Holocaust fra pensum. At folkemordet skulle fjernes fra vår almenndannelse er jo alarmerende. Og gjør at det ekstra viktig at de sterke bildene som gjengis spres til flest mulig.

Det er bare en hake ved dette. Min gode venn, Gustav Smedal, gjorde meg oppmerksom på at britisk skolepolitikk aldri er blitt endret på denne måten! De aller fleste unge briter, på samme måte som skolebarn over hele verden, blir igjennom grunnskoleundervisningen kjent med dette ufattbare folkemordet. Slik generasjon etter generasjon med skolebarn har gjort det etter andre verdenskrig.

 Det finnes enkelte skoler i Storbritannia som har valgt å unnlate å undervise i historien om Holocaust. Det er svært kritikkverdig. Men powerpointforfatteren bommer når forfatteren begrunner sitt budskap i at hele Storbritannia er i ferd med å la Holocaust bli glemt og enda verre blir det når vi forstår hva som er forfatterens hovedanliggende: Muslimene. Det er på grunn av Islam at Storbritannia har glemt Holocaust. Fordi Islam fornekter vår historie ber forfatteren oss ikke glemme bildene. Hva er det forfatteren av powerpointen gjør da?

Det er ille at det politiske regimet i Iran målbærer påstander om at "Holocaust har aldri funnet sted" eller at enkeltskoler i Storbritannia lar være å undervise om konsentrasjonsleirene og dødsovnene for på den måten ikke å støte sine muslimske elever. Det er ille og det må ikke godtas. Vi må ikke glemme.

Men powerpointforfatteren ber oss gjøre mer enn ikke å glemme. Forfatteren ber oss ikke glemme fordi de andre glemmer. Gir de uhyrlige holdningene til noen muslimer oss rett til til å gjøre alle muslimer til Holocaustfornektere? Hvilken forvaltning av arven fra konsentrasjonsleirene bærer en slik bruk av minnet bud om? Har forfatteren glemt at ved å systematisk utrydde de andre så utryddet Holocaust det menneskelige ved utrydderne?

Ved å forvalte minnet slik at vi står i konflikt med de andre så er det fare for at minnet bidrar til å holde ved like en tradisjon som binder oss til utrydderne og ikke de utryddede. Ønsker vi det?

 En mye mer krevende øvelse minnet fra dødsleierene kan brukes til i dag er å holde det opp i forhold til din og min hverdag. Per Egil Hegge skrev for en tid tilbake i Aftenposten at de danske reglene for innvandring er blitt innskerpet atten ganger i løpet av de siste ni årene. Norsk innvandringspolitikk er ikke mye bedre. Det er ikke snakk om etnisk rensing. Og det er ingen likvidasjoner. Men politikken holder de andre ute. Politikken verner den velstand som generasjoner før oss har skapt slik at vi skal få del i den. Kanskje må vi ha en slik politikk. Men Holocaust minner oss hver dag om at du og jeg må forvalte den politikken slik at den ikke endre opp som en videreføring av det mørkeste i vår historie.

Her er en link som viser at ideen om at læreplanene i Storbritannia ikke lengre inkluderer undervisning i Holocaust er feil: http://wiki.answers.com/Q/​When_was_the_urban_legend_​that_Britain_removed_the_H​olocaust_from_the_school_c​urriculum_started

Her kan den manipulerte Holocaust-powerpointen lastes ned: http://dl.dropbox.com/u/15482752/Haux%20-%20Ikke%20Glem.ppt